Hanne Krogh – stemmen som ga Norge selvtillit

Det finnes artister som setter spor i musikkhistorien – og så finnes det mennesker som setter spor i et helt land.

Hanne Krogh tilhører den siste kategorien. Hun er stemmen som fikk en hel nasjon til å tro på seg selv, kvinnen som åpnet dører for generasjoner etter henne, og kunstneren som aldri har latt andre styre kursen for sitt eget liv.

Allerede som 15-åring sto hun på toppen av Melodi Grand Prix med «Lykken er» – den yngste vinner i Norges historie. Hun skulle snart bli hele landets Sonja i filmen Reisen til julestjernen, en rolle som har skrevet seg inn i nordmenns felles hukommelse. Fra barnerommene til de største konsertscenene har hun gitt oss sanger som formidler både drømmer, styrke og håp.

Hun er en pionér – den første som forsto at kirker kunne fylles med musikk også uten prest i rommet. Hun var tidlig ute med å bygge broer mellom profesjonelle artister og amatørkor, og i tre tiår har hun løftet hundrevis av kor og unge musikere frem i lyset.

Gjennom Bobbysocks forvandlet hun en hel nasjons selvfølelse. Da hun og Elisabeth Andreassen i 1985 vant Norges første internasjonale Grand Prix-seier med «La det swinge», gikk Norge fra å være latterliggjort til å bli feiret. En hel generasjon fikk oppleve hvordan glede og mot kunne forandre historien. Bobbysocks fylte parker, stadioner og operahus – og satte norsk pop på verdenskartet.

Men Hanne Kroghs virke kan aldri reduseres til salgstall og publikumsrekorder, selv om hun har slått de fleste. Hun har hele tiden hatt et større oppdrag: å bruke stemmen, ikke bare til sang, men til samfunnsansvar. Hun har vært ambassadør for Redd Barna, Sanitetskvinnene, Stine Sofies Stiftelse og mange andre – alltid med blikket vendt mot de svakeste og mest sårbare.

Hun har hedret våre tradisjoner gjennom Alf Prøysen og Thorbjørn Egner, og hun har ledet Norge inn i historiske markeringer – fra Grunnlovens jubileum til Bibelens 200-årsjubileum. Hun har latt kvinnene i historien tre frem gjennom konserter og forestillinger som Ikke gi deg, jente, og hun har brukt både scene og stemme som våpen for likeverd.

Kanskje er det nettopp dette som er Hanne Kroghs største arv: hun har aldri nøyd seg med å være artist. Hun har vært en stemme for barn, for kvinner, for kjærlighet og rettferdighet. Hun har minnet oss om at godhet er en kraft, og at kultur kan forandre samfunn.

Når hun står på en scene, enten det er i en fullsatt katedral eller foran barn i en skolegård, er hun fortsatt den samme – ekte, raus og kompromissløs på sitt eget vis. Hun har gitt oss klassiske øyeblikk som «La det swinge» og Reisen til julestjernen, men også noe langt mer varig: hun har vist at det går an å være kvinne i en mannsdominert bransje og likevel eie sin egen karriere.

Hanne Krogh er ikke bare en av Norges mestselgende artister. Hun er en del av vår moderne kulturhistorie. En stemme som har gitt landet rytme, håp og selvtillit – og en kvinne som med mot, raushet og ukuelig vilje har forandret Norge.