Hanne i Melodi Grand Prix2014-09-30T21:44:06+00:00

LykkenEr
1971: «Lykken er»
I 1969 ble det totalt kaos da hele fire land etter endt poengavstemning stod som vinnere. Som protest mot dette valgte flere nasjoner året etter å trekke seg fra deltagelse, deriblant Norge. Interessen var derfor ekstra stor i 1971 da Norge ”endelig” var med igjen. 12 melodier deltok i den norske finalen. Jan Høiland sang ”Fjell låt”, barnestjernen Anita Hegerland ”Gi meg en sebra” og Gro Anita Schønn den etter hvert legendariske ”Maximidimini”. Andre artister var Anne-Karine Strøm, Odd Børre m.fl. Men det var Arne Bendiksens nye funn Hanne Krogh som vant med melodien ”Lykken er”. Hanne husker at det bød på problemer å finne en passende kjole til den norske finalen. Det ble Sølvi Wang som ble redningen. «Her har du en kjole som passer både deg og melodien», sa Sølvi og gav henne en av sine egne.

Hanne ble sendt av gårde til finalen i Dublin, og i følget fra Norge var foruten Hanne, Sverre Christoffersen fra NRK, Arne Bendiksen – som også måtte dirigere orkesteret – og Hannes mamma Solveig.

Norge var siste deltager på scenen, men 15 år gamle Hanne beholdt roen og leverte en prikkfri opptreden. Vinner ble Severine fra Monaco med ”Un Banc, Un Abre, Une Rue” som ble en stor hit i hele Europa. Norges bidrag endte på 17. plass, men solgte massevis i Norge. Hanne spilte også melodien inn både på svensk og på tysk. Hun har senere uttalt at teksten på ”Lykken er” var helt perfekt skrevet for en 15 år gammel jente, ettersom en typisk Grand Prix-tekst om lidenskapelig kjærlighet bør synges av noen som har opplevd det.

Smaating
1972: «Småting»
For at melodiene og ikke artistene skulle komme i fokus, ble alle bidrag i den norske finalen i 1972 fremført to ganger. Først med en artist som sang med et lite orkester, deretter samme sang med en ny artist og med et stort orkester. I denne finalen deltok kjente navn som Ellen Nicolaysen, Inger-Lise Rypdal, Kirsti Sparboe m.fl. Fjorårsvinner Hanne var også invitert og sang ”Småting” av Kåre Grøttum og Ivar Børsum med lite orkester. Samme sang ble sunget av Grethe Kausland og Benny Borg med stort orkester. Da poengene var regnet opp sto nettopp ”Småting” som vinner, men ettersom Kausland og Borg hadde sunget med stort orkester ble de sendt til den internasjonale finalen i Edinburgh i Storbritannia.

Videobåndet med den norske finalen fra 1972 er ikke bevart hos NRK, og bildet over er et av de få som eksisterer fra denne finalen.

NaarViErBarn
1979: «Når vi er barn»
Etter syv år var Hanne tilbake i den norske finalen med melodien ”Når vi er barn” som endte nederst på resultatlisten. Andre deltagere dette året var Anne-Lise Gjøstøl, Inger-Lise Rypdal, Gudny Aspaas og Anita Skorgan som vant med sin låt om ”Oliver”. Dette var året etter Hannes musikalske ”comeback” på vinyl, og året før hun skulle gi oss klassikere som ”Høstvise” og ”Kjære Kristine”.

«Når vi er barn» ble aldri utgitt på plate, og Hanne kan heller ikke erindre at hun spilte den inn. Men i Arne Bendiksens arkiv skal det visstnok finnes et lydbånd som det står «Hanne Krogh – Når vi er barn» på. 1979 års-finalen ble eneste gang Hanne deltok i den norske finalen hvor hun ikke endte som vinner.

LaDetSwinge
1985: «La det swinge» (Bobbysocks)
En av tidenes beste norske finaler! Rolf Graf deltok, Olav Stedje og Mia Gundersen, Silje Nergaard, trøndergruppen ”Pastell” sang ”Ring Ring Ring”, Bjørn Eidsvåg ”Gammel drøm”, Anita Skorgan ”Karma”, og Hanne Krogh og Elisabeth Andreasson i Bobbysocks sang Rolf Løvlands glad-låt ”La det swinge”. Det var ulidelig spennende til siste poeng var utdelt. Bobbysocks vant, og dermed var starten for jentene i gang. Den internasjonale finalen gikk i Göteborg, og Hanne og Elisabeth satte byen på hode hvor hen de var. De hadde i tillegg alliert seg med bilmerket ”Ford” som hadde sørget for å lakkere en cabriolet-modell knall rosa, med den velkjente ”Bobbysocks”-logoen på hver side av bilen.

Ingen nordmann trodde det kunne være mulig å vinne, men alle håpet. Irland var første land ut til å gi poeng: ”Norway 12 points”. Danmark ga 12 poeng. Belgia,Vest-Tyskland, Israel, Storbritannia, Sverige og Østerrike delte også ut sine topp-poeng til Norge. Endelig – etter 25 år med nederlag for Norge i finalen – dog med noen lyspunkt – stod to norske jenter øverst på seierspallen i melodikonkurransen! Norge var i bobbysjokk! NRKs ”Kveldsnytt” gikk på lufta rett etter finalen, og nyhetsoppleser Jorunn Vold nærmest skalv i stemmen da hun uttalte følgende ”Det er heilt sant, dersom nokon forstsatt skulle være i tvil. Noreg HAR vunnet den europeiske finalen i Melodi Grand Prix!”

En 10 minutters pressekonferanse ble avholdt, før jentene måtte styrte av gårde til restaurant ”Trädgårn” hvor Elisabeth i hele mai kjørte show sammen med Lasse Berghagen. Hanne rakk å ringe NRK for et intervju i Nattradioen før hun ble kalt opp på scenen for ekstra-nummeret ”La det swinge” med hele Europas pressekorps på første rad. Neste dag kjørte Bobbysocks på rød løper fra Svinesund til Oslo, med tusenvis av vinkende nordmenn langs veien. NRK spilte «La det swinge» 429(!) ganger i uken etter seieren.

Finalen åpnet dørene for jentene over hele verden, og da Hanne ”landet” etter 4 år på veien med ”Bobbysocks” skrev hun sangen «Hvem har tatt mine dager – hun bruker mitt ansikt og lever mitt liv».

MittLiv
1987: «Mitt liv»
Parallelt med å skrive musikk for Bobbysocks, hadde Rolf Løvland jobbet mye med pop-stjernen Kate Gulbrandsen Hun hadde bl.a. vunnet en stor sang-konkurranse i Japan med en av Rolfs låter. Da Kate spilte inn sin nye LP i slutten av 1986, kom idéen om at en av låtene burde oversettes til norsk og sendes inn til den norske Grand Prix-finalen året etter. Rolf kontaktet Hanne, og sammen skrev de den nye teksten som ble hetende ”Mitt liv”. I finalen deltok også tidligere korgutt for Bobbysocks, Håkon Iversen, med sin ”Mange millioner” som nesten vant. Men helt til topps og finalebillett gikk til unge Kate som med håret rett til værs reiste til Brüssel og fikk en respektabel 9. plass.

MrsThompson
1991: «Mrs. Thompson» (Just 4 Fun)
”Vraket av NRK” stod det over hele førstesiden på VG tidlig på året i 1991. Bidragene innsendt til den norske finalen hadde nemlig vært for dårlige, og NRK valgte derfor å avlyse hele finalen og heller velge ut den de ønsket skulle representere de norske fargene i Roma. Valget falt på Hannes nye gruppe ”Just4Fun” med Eirikur Hauksson, Marianne Antonsen og Jan Groth. Kvartetten hadde gjort stor lykke året før med retro-showet ”Ren 60” i Sarpsborg, og etter hvert også på turné rundt om i landet. Problemet var å finne en melodi som passet til kvartetten – på bare tre uker! Blant melodiene de hadde å velge fantes balladen ”A dream and a Prayer”, poplåten ”All I really wanna do” og Rolf Løvlands ”Jeg kan se en stjerne falle” – en låt Hanne senere spilte inn på albumet ”Ta meg til havet”. Gruppen landet etter hvert på Dag Kolsruds ”Mrs. Thompson”, en up-tempo-låt der hele gruppa fikk vist frem sin styrke.

I Roma gikk svenske Carola til topps med ”Fångad av en stormvind”, mens den norske gjengen havet på den nederste delen av resultatlisten. Muligens var ”Mrs. Thompson” litt for rocka for Grand Prix, men gjengen i ”Just 4 Fun” høstet stor popularitet i Norge og solgte senere samme år til gull-plate.

Meny
Søk
Hanne Krogh