Historien2018-07-16T12:58:43+00:00

Foto006
Et tidlig pressefoto av Bobbysocks-jentene. Hanne med de etterhvert uunnværlige «persienne-solbrillene, som duoen brukte på sommerturnéen i 1985

Våren 1984 satt Hanne ved et bord på Holmenkollen Park Hotell og presenterte planer som hadde tumlet rundt i hodet hennes i det siste året. På den andre siden av bordet satt en elegant svensk jente, kledd i beige med en snerten liten stresskoffert i fanget. Hanne hadde funnet jenta hun så lenge hadde lett etter, og livlige Elisabeth ”Bettan” Andreasson tente på alle plugger, Bobbysocks ble født!

Hanne hadde da allerede solgt mange hundre tusen solo-plater, og alt var trygt og godt – litt for trygt og godt, syntes Hanne selv. Hun følte at karrieren var i ferd med å bli en endeløs rekke repetisjonsøvelser. Alt gikk så lett og greit, men utfordringene manglet. Bobbysocks var tingen. En fartsfylt gruppe bestående av to etablerte artister som var ute etter å ha det gøy! Gjett om det ble gøy?

SILENCE STUDIO
Hanne og Elisabeth passet så godt sammen at selv vibratoen på stemmene svingte likt. Platedirektøren Sven Hauge, mannen bak Monroes, tente med sin uskuelige optimisme. Også han ville være med på galskapen. Den fra før så herlig gale Lars Kilevold var med som produsent. Sørlendingen Rolf Løvland skrev sanger. Og hele gjengen dro dypt inn i de svenske skoger, og spilte inn den første Bobbysocks-platen i en forlatt, gammel skole-bygning med det klingende navnet ”Silence Studio”.
Det ble ikke særlig ”silent” Det swingte så taksteinene skvatt og bjørkene suste. En strøm av Skandinavias fremste musikere ankom stedet, og dukket ut av skogen smilehull – alle som en.

NRK-produsenten Odd Arvid Strømstad var den første utenfra som tente på den nye gruppen. Lenge før de var oppdaget av publikum, gav han gruppen sjansen midt i beste sendetid på lørdags-kvelden. Det smalt direkte. Og fra da av sto Hanne og Elisabeth på toppen av en swingende bølge som skulle skylle gjennom Norge og Europa med både fart og tyngde.

GRAND PRIX 1985
Rolf Løvland var spesialinvitert til å delta i den norske Grand Prix-finalen i 1985, og skrev ”La det swinge” til Bobbysocks. Jentene dro til London for å kjøpe rosa paljetter. For Bobbysocks skulle være fest, fart, rosa og 50-talls-inspirert. Målsettingen var hele tiden å vinne den internasjonale finalen som den første norske gruppe noensinne.

Det holdt på å gå galt allerede i den norske finalen. Anita Skorgan gjorde en fantastisk jobb med den nydelige sangen ”Karma”. Samtlige fire fagdommere holdt henne som vinner. Dermed ble det en ulidelig spennende avstemning i folkejuryene. Først da den aller siste juryen hadde avgitt sine stemmer, var Bobbysocks foran. Seieren var svært knepen. Den engelske fagdommeren Ronny Hazelhurst ble spurt om han trodde Norge ville ha noen sjanser i den internasjonale finalen: ”I´m afraid not”, sa han og reiste hjem til England.

002
Bobbysocks vinner den norske finalen i Melodi Grand Prix i 1985

DEN INTERNASJONALE GRAND PRIX-FINALEN
Alvorlige tyske musikkjournalister balanserte, lett hoderystende, hamburgere i den ene hånden og milk-shake i den andre. Bobbysocks hadde pressekonferanse på McDonalds i Gøteborg. Hanne hadde kommet opp med en god idé. Hun mente at kanapeer og mottakelsesrom på hotell var feil omgivelser for Bobbysocks. Dermed stuet man sammen 250 pressefolk i den lille hamburgerbaren. Ingen turde å utebli. Dertil hadde de to jentene syntes altfor godt i sin rosa lakkerte Ford Cabriolet. 17 strøk med lakk hadde folkene på Ford-verkstedet brukt før de var fornøyd. Da fantes det ikke en eneste bil i verden som kunne forveksles. Reklamekunstneren Kjell Witberg, som hadde laget alle plakater og cover, besørget prangende logos på hver side av bilen. For i Gøteborg skulle ingen være i tvil om hvem Bobbysocks var! Humoren i hamburgerbaren gikk rett hjem.

Utenlandspressen skrev begeistret om det friske pustet fra Norge. Bobbysocks var med ett i favorittsjiktet. Sven Hauge hadde gjort en god jobb, og fått utgitt ”La det swinge” på alle de store europeiske markedene. Tre dager før den store finalen, kom beskjeden om at Bobbysocks allerede hadde solgt 70.000 singler i Tyskland. Jubelen sto i taket, og alle begynte virkelig å tro at det umulige likevel var mulig. Norge kunne vinne Grand Prix! Stemningen var på kokepunktet.
Dirigent Terje Fjærn fulgte sin indre temperaturmåler, og telte opp ”La det swinge” atskillig fortere enn den noengang var spilt før. En vurdering han skal takkes for i all evighet. For det swingte og swingte og swingte – helt til Hanne og Elisabeth foretok det avsluttende intervjuet med Dagbladet og Aftenposten inne på et herretoalett klokken fem om morgenen. Inntil da hadde tiden etter seieren vært hardt arbeid. Men da de ble fortalt at over 30.000 mennesker feiret på Karl Johan i Oslo, fikk også Hanne og Elisabeth den store seiersfølelsen. Da var det to lykkelige jenter som kunne stupe til sengs som Norges første Grand Prix-vinner.

POLITIESKORTE
En eller annen hadde i et radiointervju sagt at Bobbysocks ville komme til Svinesund klokken 19.00 dagen etter. Aller helst ville de sove ut, men en avtale var en avtale. Skjønt ingen visste egentlig hvem man hadde avtale med. Det fikk Hanne og Elisabeth først vite da de kom til grensen, bare noen minutter på overtid. Hele den norske siden var svart av tusener av mennesker. Alle var kledd i sin fineste stas og viftet med flagg og plakater. Snakk om gledelig overraskelse!
En stor politieskorte fulgte dem fra grensen til Oslo, og langs hele veien sto bunadskledde folk for å få et glimt av Bobbysocks. VG hadde invitert til seiersfest på Grand Hotell. Der ventet 15.000 mennesker, og satte full fart på en fest som skulle vare i nesten fire år.

Jubelturnéen i Norge satte 34 publikumsrekorder og nærmere 50.000 mennesker møtte frem i Nygårdsparken i Bergen. Turen gikk til hele Europa, Singapore, Moskva, Australia og USA. Jentene turnerte i 16 forskjellige land, solgte flere millioner plater og var nummer én på hitlistene i åtte forskjellig land.

025
Grand Prix-seieren sendte jentene rundt på TV-show over hele Europa. Her er de i Tyskland sammen med disco-gruppen Boney M

«WAITING FOR THE MORNING»
Etter en hektisk høst i 1985 gikk Bobbysocks i studio igjen for å finne oppfølgeren til ”La det swinge” – melodien som skulle overbevise alle skeptikere om at gruppen hadde mer å by på. Og da ”Waiting for the morning” ble presentert under Spellemannpris-showet i januar 1986, feiet de all tvil til side. Den gikk rett til topps på singel-listen, og sendte jentene på ny runde i Europa. LP-platen med samme navn kom senere samme vår, og solgte til platina (100.000). Ingenting var umulig.

Som regjerende Grand Prix-vinnere ble de invitert til Englands nasjonale Grand Prix-finale. Men det ble sagt at da produsentene fikk høre ”Waiting…” ble den strøket fra pausenummeret. De fryktet nemlig at juryene ville komme til å stemme på Bobbysocks i stedet for de konkurrerende engelske låtene…

B1
I 1986 slapp Bobbysocks singelen «Waiting for the Morning» og toppet på ny hitlistene med den vakre balladen

I mai overrakte Hanne og Elisabeth Eurovisions-tronen til belgiske Sandra Kim, men hadde rikelig med etterspørsler fra hele verden. Samtidig begynte de å lete etter nytt materiale til neste Bobbysocks-LP. Hanne hadde tidligere fått kontakt med a-ha-manager Terry Slater og han satte jentene i forbindelse med en del kjente låtskrivere i USA.

«WALKIN’ ON AIR»
Superprodusent Bill Maxwell kjente Hanne fra tidligere, og jentene dro til California. I løpet av tre måneder var ”Walkin´ on air” innspilt. Den ble sluppet på sensommeren 1987 og solgte til gull (50.000) på fire dager! En hektisk promotion-runde fulgte rundt i Skandinavia, før Bobbysocks dro tilbake til Statene for nye oppdrag. Et lørdagsunderholdnings-program ble spilt inn og vist på TV i april 1988. Dette markerte også slutten på et fantastisk popeventyr, og en av norsk plateproduksjons største suksesser gjennom tidene.

Hanne og Elisabeth gikk tilbake til sine respektive solo-karrierer. Etter flere år med bl.a. musikal-musikk og samarbeid med Lotta Engberg og Kikki Danielsson i ”Kikki, Bettan og Lotta” har Elisabeth nå funnet tilbake til country-musikken.
Hanne er levende opptatt av å fortelle historier, bl.a. om den norske kystkulturen, noe hun viste med sin CD og den like aktuelle konserten ”Vestavind”, som hun stadig turnerer med. Hun er en mye brukt foredragsholder for næringslivet og er en av grunnleggerne for de årlige ”Sunniva-festspela” på Selje. I tillegg reiser hun landet rundt hver desember med sin juleturné.

Men av og til børster de støv av sin gamle venn ”Bobbysocks” og lar det swinge igjen!

(Tekst: Knut Webmaster – Fotos: Pressefotos/Private fotos fra Hanne Kroghs arkiv)

Kremflote
Populær reklame for kremfløte i 1985

004
Sommeren 1985 fikk Hanne og Elisabeth «Per Gynt-prisen» for sin innsats for å gjøre Norges navn kjent i utlandet. Her er de fotografert under utdelingen på Vinstra sammen med tidligere vinnere f.v. Thorbjørn Egner, Einar Gerhardsen, Anne-Cath. Vestly og Øyvind Bergh.

Grand Prix Island 015
I 2006 var Bobbysocks gjester under den islandske Grand Prix-finalen sammen med døtrene Anna og Amalie

Cover Test
I 2010 kom CD-platen «The Best of Bobbysocks» med 20 av de mest populære Bobbysocks-innspillingene, sammen med to helt nye låter

frimerke
Bobbysocks ble i 2010 hedret av Posten Norge med eget Bobbysocks-frimerke

004
Sommeren 2010 rundet Hanne og Elisabeth av 25 års-mimringen med opptreden på «Allsang på Grensen»

Meny
Søk
Hanne Krogh