vestavind
Fra “Vestavind” 1998

Bakgrunnen for denne sangteksten står ganske utfyllende forklart i den lille boken som følger cd’en ”Vestavind”. Unge Annie Moore gikk i land på Ellis Island på sin 15 års fødselsdag i håp om en bedre fremtid. Da jeg fikk en demotape med denne sangen i posten fra Brendan Graham, høsten 1995, forandret det hele prosjektet mitt. Jeg var i gang med en cd – og senere turné – som skulle omhandle nærheten mellom Norge og Irland. Men da jeg spilte Brendans nydelige ”Isle Of Hope”, forsto jeg med én gang at historien også måtte inkludere drømmen om Amerika. Enda en viktig del av vår felles historie med irene. Og dessuten ble min egen families historie inkludert.

Dette har senere resultert i mange turnéer for meg i det norske Amerika, og hele karrieren min tok en ny retning da jeg spilte denne demoen for første gang.

Jeg forelsket meg så grundig i Brendans engelske tekst at jeg ikke maktet å sette den over til norsk selv. Likevel føltes det feil å inkludere en engelsk sang i et norsk og svært personlig album. Derfor er jeg takknemlig overfor Eyvind Skeie som tok svært godt vare på historien i norsk språkdrakt. Den første gangen jeg igjen hørte den engelske versjonen av ”Isle Of Hope”, var på en direktesending på nyhetskanalen CNN. Vi ble vel alle sittende flere uker foran TV-apparatene etter 11.september i 2001 – og denne sangen ble sunget under minnemarkeringen som ble overført fra Yankee Stadium.

Det kan kanskje være interessant å vite at samme Brendan Graham også har skrevet teksten på Rolf Løvlands vakre sang ”You Raise Me Up”.

ELLIS ISLAND
(Brendan Graham – Til norsk ved Eyvind Skeie)

På en gråkald januardag – med tåke, regn og sno
Blir Ellis Island åpnet i 1892
De blir samlet foran porten, og i første rekke står
Annie Moore fra Irland. Hun er bare femten år.

Isle of Hope. Håpets havn
En øy av drømmer, øy av savn
Ikke Irlands grønne øy som du forlot
En øy av hunger, sorg og ve
Et land du aldri mer skal se
Men det landet tok du med deg da du dro.

Alt hun eier her på jorden fra sin barndoms tapte strand
Har hun i en liten veske der hun langsomt går i land
Og hun drømmer om en frihet – og en fremtid uten sår
For fortid teller mindre når du er femten år

Isle of Hope. Håpets havn
En øy av drømmer, øy av savn
Ikke Irlands grønne øy som du forlot
En øy av hunger, sorg og ve
Et land du aldri mer skal se
Men det landet tok du med deg da du dro.

De stengte Ellis Island i 1943
Etter 17 millioner. Jeg kom dit for å se
Jeg sto på Ellis’ brygge, og det var en tidlig vår
Så bøyde jeg mitt hode taust – for unge Annie Moore

Isle of Hope. Håpets havn
En øy av drømmer, øy av savn
Ikke Irlands grønne øy som du forlot
En øy av hunger, sorg og ve
Et land du aldri mer skal se
Annie Moore, med dine tårer og ditt mot

Men det landet tok du med deg da du dro.

fotoEllisIsland
Annie More