Biografi2015-09-13T08:36:38+00:00

BHK001
BILDE 1: Hanne sammen med bestemor Hjørdis Christiansen feirer 17. mai.
BILDE 2: Første offisielle opptreden for Hanne hos Basso Tivoli i 1965
BILDE 3: Hanne hos fotografen i barneårene

En gang tidlig på 60-tallet sto fire år gamle Hanne på disken i godtebutikken på Lambertseter i Oslo og sang. Men det var ikke Margrethe Munthe som regjerte i jentungens repertoir. Neida, småjenta sang revy-viser, hun. Lette, morsomme Chat Noir-nummere, men også frodige revyviser med temmelig overraskende humor. Ikke rart det vanket både trampeklapp og saltpastiller.

Melodiene lærte hun av sin bestemor. En gnistrende sprø original som syklet landet rundt og solgte dikt og eventyr til folk og lokalaviser. Hun hadde tråkket strekningen Trondheim-Oslo lenge før det var regnet som en styrkeprøve. Innerst inne var hun både snill og varm – bare litt mer enn litt spesiell.
Lille Hanne lærte seg å lese, blant annet ved å studere en bok med nettopp revytekster. Skjønt pappaen hennes hjalp også til. Barnesanger og vuggeviser var han dårlig på. Dermed ble det Einar Rose og Arvid Nilsen på sengekanten og Lalla Carlsen i leseleksene.

Ikke rart fireåringen var populær der hun sang med godtebutikkens disk som scene, og Lambertseters frodige klientell som publikum. Også da traff hun godtfolk hjemme!

SANG-TALENT
Det skulle gå fem år før Hanne dukket opp på ny. Stedet var Haugesund, og anledningen var åpningen av byens fornøyelsespark. Et snaut år var gått siden søstrene Krogh hadde flyttet med familien til morens hjemby. Yngstejenta var allerede oppfattet som et uvanlig sang-talent, og det var ikke den sanitetsforening i byen som ikke hadde hatt besøk av den blåøyde solstrålen.

Hanne elsket å opptre, skjønt revyvisene var tatt av repertoiret og erstattet med mer passende materiale for en ni år gammel jente. Plassen var svart av folk. Bak sto en spent Hanne, klar for sin store offentlige debut som sanger. En debut det gikk frasagn om i Haugesund i mange år etterpå. Musikken spilte opp, en frisk og klar barnestemme lød gjennom høytalerne og publikum klappet forventningsfullt. Men scenen forble tom. Bak teppet sang Hanne av full hals inn i mikrofonen, det ene verset etter det andre. Men ansiktet bak stemmen kom aldri til syne. Hanne hadde fått sceneskrekk for første – og siste gang.

BHK002
BILDE 1: VGs forside etter Hannes seier i Melodi Grand Prix i 1971
BILDE 2: Sommeren 1971 turnerte Hanne i «Sommerens Stjerneshow»

MELODI GRAND PRIX
Norway, twelve points, Norvége, douze points”. Hanne er nettopp fylt 15 år, og representerer Norge som den yngste artist i Grand Prix-historien. En rekord som skulle holde i hele 15 år, inntil belgiske Sandra Kim vant i Bergen i 1986. Vertslandet Irland falt pladask for den norske ungjenta med paraplyen, og gav full poengpott til ”Lykken er”.

Hjemme i Norge hadde diskusjonen rast i pressen. Var det riktig å sende et barn til denne heksegryten? Hanne hadde sunget Arne Bendiksens melodi til storseier i den norske finalen, og var selv ikke i tvil: Klart hun skulle til Dublin! Sommeren før hadde Hanne vært på sommerferie hos sin pappa i Oslo. Etter å ha hørt Hanne synge, tok det overraskede opphavet en telefon til Arne Bendiksen – mannen som dominerte den norske platebransjen på den tiden. Da Hanne kom til prøvesynging i Arne Bendiksens studio på Kampen, var bare en tekniker til stede. Etter et par minutter bak mikrofonen, var studioet tettpakket av mennesker. Ryktet gikk som ild i tørt gress, og folk rømte kontorene sine for å høre den uvanlige talentfulle sangfuglen. Arne Bendiksen dukket opp med fyllepenn og kontrakt, og bare et par dager etterpå sang hun inn sin første single-plate ”Lukk opp min dør”.

I 1970 deltok ikke Norge i Grand Prix. Derfor var oppmerksomheten voldsom før den norske finalen i 1971. Arne Bendiksen var invitert til å delta som komponist, og sendte sitt nye funn på scenen. Pressen jublet over den nye sangstjernen! NRK spanderte musikk-video i farger, tatt opp ute i havgapet i Skudeneshavn, og sendte yndlingen til Dublin. Også der ble lille Hanne adoptert som alles maskot. At hun ikke vant, gjorde ingen verdens ting. Full pott fra Irland var gøy å få, men enda morsommere var selve opplevelsen å få synge i den store finalen.

Da Hanne kom hjem lå verden åpen. Hele sommeren turnerte hun med Øystein Sunde, Ivar Medaas og Tore Torell i ”Sommerens Stjerneshow”. Hun opptrådte i TV-shows i Tyskland og rundt om i Norden. Året etter deltok hun på ny i Grand Prix. Hun sang vinnersangen ”Småting”, men med lite band. De som sang vinnersangen med stort band, ble sendt til finalen. Hun ble vinner hjemme, og slapp å tape ute. Alt stemte for Hanne Krogh.
Arne Bendiksen var parat til å satse virkelig stort. Hun kunne velge og vrake i tilbud. Da valgte hun å slutte!

BHK003
BILDE 1: Hanne under innspilling av «Den glade familie» i NRK
BILDE 2: I 1975 medvirket Hanne i spillefilmen «Crash»
BILDE 3: Under innspillingen av juleklassikeren «Reisen til julestjernen»

PÅ HYBEL I OSLO
En jente med lilla skjerf, lang flanellskjorte og skaut med kvinnesaksmerke i pannen, flagrer inn gjennom porten på Nissen Gymnas. Ikke et menneske på moder jord kunne gjenkjenne Grand Prix-stjerne Hanne Krogh. For jenta bak den frikete kamuflasjen var det siste som kunne forbindes med lette, populære sanger. I en alder av 16 år hadde hun reist fra Haugesund, flyttet inn på hybel i Oslo, og begynt ved Engelsk-linjen med drama og lyrikk. Det ene plateselskapet etter det andre lokket henne med smigrende tilbud, men frøkenen svarte med å deklamere tung lyrikk og muntert synge hese protestsanger på telefonen.

Hun var del av legendariske årganger på Nissen, med Minken Fossheim, Hege Schøyen og Mari Maurstad som skolevenninner, og befant seg lenger unna popmusikken enn Neil A. Armstrong da han trådte sine første skritt på månen. Mamma i Haugesund gråt over hennes nye utseende, mens Hanne stortrivdes i sitt nye liv som anonym. Skjønt helt unna rampelyset klarte hun ikke å holde seg og spilte inn en TV-serie med Thorbjørn Egner og profesjonelle skuespillere. I tillegg spilte hun hovedrolle i spillefilmene ”Crash” og ”Reisen til Julestjernen”. Men synge inn plate – der var svarte et blankt nei…

…men selvfølgelig lot hun seg overtale!

Combacket på vinyl kom i 1978. En LP ganske enkelt kalt ”Hanne Krogh”. Flere av Norges beste komponister bidro med låter, og banet vei for hennes virkelige tilbakekomst ved neste LP. På ”Nærbilde” fra 1980 spilte hun inn ”Kjære Kristine” og ikke minst ”Høstvise” – en låt som nærmest er blitt hennes signatur-melodi. Hannes versjon av Erna Tauros finske låt ble i 1980 den mest spilte melodien i NRKs ”Ønskekonserten”. Etter dette fulgte flere LP-plater i rask rekkefølge, ”Alene”, ”Nordens vakreste”, ”Under samme sol” og ”Julens vakreste. Alle ble storselgere og innbragte edelt metall på veggen hjemme.

 

BHK004
BILDE 1: Hanne sammen med Susanne Fuhr og Trond Granlund under Knokke-Cup i Belgia i 1983
BILDE 2: Bobbysocks dagen etter seieren i den norske Grand Prix finalen i 1985
BILDE 3: Fra innspillingen av platen «Hanne» sammen med produsentene Håkon Iversen og Bjørn Eidsvåg 

LA DET SWINGE
Alt var trygt og godt – litt for trygt og godt, syntes Hanne selv. Hun følte at karrieren var i ferd med å bli en endeløs rekke repetisjonsøvelser. Alt gikk så lett og greit, men utfordringene manglet. Fra hennes foreldres USA-opphold hadde hun fått tilgang til 50-talls-musikken med ”Andrews Sisters” harmoni-sang i spissen. Dette var noe Hanne hadde lyst å jobbe med. Swing-musikk sammen med en annen jente! Da hun møtte Elisabeth Andreasson under Knocke-cup´en i Belgia i 1983 skjønte hun at her hadde hun den andre jenta, den andre sokken i – Bobbysocks. Samarbeidet ble historisk. Med Rolf Løvlands melodi ”La det swinge” gikk de til topps i både den norske og den internasjonale Grand Prix-finalen i 1985. De turnerte verden rundt og spilte inn tre album før de etter fire år gikk tilbake til sine solo-karrierer. Hele historien om Bobbysocks kan du lese HER.

Hanne følte det var lenge siden hun hadde hatt nærkontakt med publikum, og opplevde at hun fikk en reaksjon på ”La det swinge, la det rock´n roll”. Nå lengtet hun etter det nære og personlige, og Terje Engen, direktøren for plateselskapet ”Sonet”, var en engasjert og oppmuntrende støttespiller. LP´en ”Hanne” ble produsert av to av de fremste kapasitetene innen platebransjen, Håkon Iversen og Bjørn Eidsvåg. Hanne presenterte en annen side, ved å synge en lavmælt og alvorlig sang under Spellemanspris-utdelingen. Akkurat da satte hun mer pris på sølv-platen (25.000 solgte) for ”Hanne” enn de utallige gull og platina-platene hun hadde fått i Bobbysocks, og for storselgeren ”Julens vakreste” (350.000).

BHK006
Just4Fun, Eirikur Hauksson, Marianne Antonsen, Jan Groth og Hanne Krogh

REN 60
Hanne satt i bilen sin på vei til Sarpsborg og sommerjobb i oppsetningen ”Ren 60” i den knøtlille restauranten ”Oliver”. ”Galskap”, sa alle rundt henne. ”Ingen artist på ditt nivå kan gjøre noe slikt”. Men Hanne hadde bestemt seg, og da hjalp verken advarsler eller trusler. Hun var fristet av tre ting: For det første kunne hun bo i en leilighet i Sarpsborg, langt unna forstyrrelser, og skrive tekster til en ny solo-LP. Hun kunne lære seg stemmesang. Som soloartist fra tre års alderen, var hun usikker på å synge stemmer. Men mest av alt ville hun synge sammen med de uvanlig dyktige Eirikur Hauksson, Jan Groth og Marianne Antonsen. Eirikur hadde hun truffet tidligere på Island. Jan var en legende fra ”Aunt Mary” og 60-tallet som var kommet hjem fra Danmark, og Marianne det største talentet i Fredrikstad.

Gruppen satte en uslåelig publikumsrekord i forhold til byens folketall. Hanne klekket ut et nytt navn: ”Just4Fun”!, og da ingen plateselskaper trodde på prosjektet, finansierte Hanne LP´en selv. Resultatet ble 30 uker på hitlistene, og et salg på over 100.000 eksemplarer.

TA MEG TIL HAVET
Et helt digitalt lydstudio fraktes over fjellet til Haugesund. Musikere, teknikere, produsent og plateselskap, alle drar til Haugesund for å spille inn en plate. Igjen samarbeider Hanne med platedirektøren Ole Vidar Lien. En god venn og en dyktig strateg som har fulgt henne gjennom mesteparten av hennes karriere. Hanne vil synge inn en plate med vanlig norsk kor, med etterfølgende turné og velger Operakoret i Haugesund. Byens kulturhus, Festiviteten, blir platestudio og hele platen innspilles i løpet av tre konserter. ”Ta meg til havet” blir prosjektets navn i dobbel forstand. Platen får Spellemannsprisen i 1993, og legger grunnlaget for en turné over hele landet.

Da Hanne ble mamma til Amalie i 1993, bestemte hun seg for å spille inn Alf Prøysens viseskatt i ny tapning. Pete Knudsen ble med og arrangerte låtene, og resultatet ble kronet med nok en platina-plate for over 100.000 solgte. Dette banet vei til flere barneplater, bl.a. en samling med Thorbjørn Egners melodier.
Samtidig jobbet Hanne mer og mer med tekstskriving, og da spesielt med temaet om utvandringen til Amerika ved forrige århundreskiftet. Hun er veldig interessert i historiene og mytene mellom Irland, Norge og Amerika, og i 1998 kom albumet ”Vestavind”som handlet om lengselen mot vest. Med på denne platen er også den vakre sangen om Sta. Sunniva – Lyset frå Selje. Hanne er en av grunnleggerne for Sunniva-festspela på Selje og har deltatt flere ganger under de årlige arrangementene.

BHK007
Team Hanne vant «Det store korslaget» på TV2, ga ut CD og la ut på turné

HANNE & TRE TENORER
I 2009 deltok Hanne i TV-programmet «Det store korslaget» og vant hele konkurransen med sitt «Team Hanne» fra Haugalandet. De turnerte både på vestlandet og i USA, og rett før jul samme år gir de ut CD-platen «Reis meg opp». For førstepremien i Korslaget, kr. 500.000,- opprettes «Team Hanne Kulturfond» som deles ut én gang i året til unge kunstnerere som har vist et uvanlig talent innen sin kunstgren.

Bobbysocks feiret sitt 25 årsjubileum i 2010 med noen få eksklusive konserter og utgivelse av samle-CD’en «The best of Bobbysocks». Posten Norge hedret dessuten Hanne og Elisabeth med eget Bobbysocks-frimerke. Senere samme år avduket Hanne sin egen «Hanne Kroghs veg» i Haugesund.

Hannes store glede ved å samarbeide med lokale kor rundt om i landet, har skapt den helt spesielle rammen rundt hennes julekonserter. Hun tror på det ekte, det å få skape noe nytt sammen med amatør-korene. Dermed blir konsertopplevelsene forskjellige fra sted til sted og – som hun sier – noe helt annet enn å skulle komme med et ferdig spikret show.

I 2009 virkeliggjorde hun en stor drøm da hun inviterte tenorene Nils Harald Sødal, Thomas Ruud og Marius Roth Christensen med seg på årets juleturné. Dette ble tidenes kritiker- og publikumssuksess, og «Hanne & Tre Tenorer» har i tillegg til å fortsette samarbeidet i advent-tiden også satt opp sommerforestillingene «Ta meg til havet», «Ikke gi deg, jente» og «World of Music».

Hanne Krogh har opplevd det meste en norsk artist kan drømme om. Hun har opptrådt over hele verden, vunnet utallige priser og solgt over en million plater bare i Norge. Men først om fremst er Hanne en nær og varm artist som trives aller best med et publikum hun kan få øyekontakt med.

BHK005
«Haugaland jeg hører stemmen din, og nå kommer jeg hjem». Hanne fotografert på Haugalandet

Meny
Søk
Hanne Krogh