– Når journalister spør hva som har vært det viktigste i min artistkarriere, venter de alltid at jeg skal svare 3 minutter i Gøteborg i mai 1985; da Bobbysocks vant Melodi Grand Prix med ”La det swinge”. Men – nei. Det viktigste steget var det jeg tok 20. februar 1971. Da gikk jeg fra anonymitet og rett inn i spotlight’en.
Hanne Krogh
På 60- og 70-tallet hadde platebransjen i Norge i prinsipp bare ett navn; Arne Bendiksen. Han var ubestridt platekonge og stod bak lanseringen av den tids største stjerner som bl.a. Kirsti Sparboe og Wenche Myhre.
I 1970 var 14 år gamle Hanne på sommerferie hos sin far i Oslo og han ordnet det slik at hun fikk komme og prøvesynge i Bendiksens studio. Dette resulterte øyeblikkelig i platekontrakt og utgivelse av den første singlen ”Lukk opp min dør”. Da Bendiksen senere samme år fikk invitasjon fra NRK om å skrive en låt til 1971-års norske Grand Prix-finale, bestemte han seg for å skreddersy en sang til sitt nye talent fra Haugesund.
Resultatet ble ”Lykken er”.
Fra innspillingen av Grand Prix-singelen i Arne Bendiksens studio i Oslo
Platedirektør Arne Bendiksen (i midten), produsent Oddvar Sanne og Hanne i studio
– Det var en veldig vanskelig tekst å lære seg, forteller Hanne i dag. Alle setningene begynner jo likt, så jeg husker at jeg med god hjelp fra repetitør Roy Hellvin virkelig pugget hver linje for at sangen skulle sitte. I tillegg består jo ”Lykken er” stort sett bare av korte toner som gjør den til en veldig krevende melodi rent sangteknisk. Men jeg er veldig glad for at Arne skrev teksten som en positiv kjærlighetserklæring til livet og det som er oppnåelig, slik at den passet å synge for en 15 år gammel jente. I tillegg er det jo en strålende tittel å starte sin karriere med!
En morsom historie er at da Hannes datter Amalie 11 år gammel gjorde teaterdebut med ”Olsenbanden jr. på cirkus” var det den samme Roy Hellvin som innstuderte solosangen med henne!
FØRSTE GANG I NRK
Hanne hadde aldri vært i NRK før hun trådte inn i ”Det Hvite Hus” på Marienlyst i Oslo en kald februardag i 1971. Med kun én TV-kanal i Norge kan en trygt si at de som hadde vært på fjernsyn, var den tids største kjendiser.
– Ingenting i livet kan nok måle seg med den dagen i 1971 da jeg, en ung jente fra Haugesund, for første gang gikk inn i NRK-bygningen og fikk se hva som virkelig skjedde foran og bak kameraene. Det var kjente personer overalt, jeg husker at jeg så spesielt opp til tre av de andre artistene, nemlig Ellen Nicolaisen, Anne Lise Gjøstøl og Anne Karine Strøm. De var utrolig tøffe, og ikke minst gikk de i 3. gym ved musikklinjen på Hartvig Nissen Gymnas! Barnestjernen Anita Hegerland gjorde også et utrolig inntrykk på meg.
Hanne husker også at det bød på problemer å finne en passende kjole. Det ble artisten Sølvi Wang som ble redningen. “Her har du en kjole som passer både deg og melodien”, sa Sølvi og gav henne en av sine egne.
Selv om Hanne opptrådte helt sist i sendingen, hadde hun nervene under full kontroll. Juryene lot seg begeistre av sjarmtrollet fra måkenes by og flere ga henne full poengscore, deriblant en ung Rune Larsen fra Bergen.
– Først da jeg ble ropt opp som vinner og måtte gå ut igjen og synge én gang til, kom nervene, minnes Hanne. – Jeg hadde trodd at jeg var ferdig, at jobben var gjort, og jeg husker at jeg tenkte ”Dette tør jeg ikke”! Men Hanne kom seg ut på scenen igjen og beviste at Bendiksen nok en gang hadde skutt blink.
Fra VG mandagen etter finalen
PÅ GULLSTOL I HAUGESUND
I 1970 deltok ikke Norge i Grand Prix pga. en felles nordisk protest mot poengsystemet i den internasjonale finalen. Dette gjorde at interessen for den norske finalen i 1971 var enormt stor, og stort sett alle riks- og lokalaviser i hele landet hadde bilde av en seirende Hanne Krogh på avisforsiden mandagen etter. Haugesunds Avis troppet opp i klasse 8 D på Håvåsen skole og fikk bilde av en stolt skoleklasse som bar Grand Prix-vinneren på gullstol.
Hanne bæres på gullstol av klassekameratene i Haugesund
Mellom den norske og den internasjonale finalen skulle Hannes klasse prøve seg i arbeidslivet og Hanne valgte å tilbringe sin arbeidsuke i en av platebutikkene i hjembyen. Men i stedet for å plassere årets Grand Prix-vinner bak disken, fikk hun bl.a. i oppgave å gå ut og vaske vinduene – i full storm! Dette bidro til en sterk forkjølelse som ble sittende i kroppen både under plateinnspillingen av ”Lykken er” og til godt ut i finaleuken i Dublin.
LYKKEN ER I FARGER
NRKs superprodusent Bob Williams kom over til Haugesund med et kamerateam som bl.a. bestod av Erik Hauan – mannen som senere skulle produsere TV-programmet “Bobbysocks on Tour” i 1985.
Williams laget presentasjons-video i farger på “Lykken er”, med Hanne syngende i havgapet i Skudeneshavn. Denne ble sendt i samtlige deltagerland før finalen.
Hanne husker bl.a. at sminkøsene fra NRK var svært stresset på denne jobben, ettersom det var første gang de sminket for fargeopptak.
Fra videoinnspillingen til “Lykken er” i Skudeneshavn
TV-SHOW I TYSKLAND
Hanne spilte inn “Lykken er” både på norsk og svensk i studio hos Bendiksen. Men for den tyske versjonen ble hun sendt av gårde til et platestudio i München for å gjøre opptakene der. Under dette oppholdet opptrådte hun også i et TV-show i Tyskland, og flere tyske TV-show skulle det også bli.
– Jeg husker veldig godt andre gang jeg reiste ned til Tyskland for å gjøre TV. Denne gangen var det det populære showet ”Aktuelle Schaubude”, det mest populære showet i Tyskland noensinne med en seer-rating på over 9 millioner. Men jeg ser tilbake på det som en ”skrekkens tur”!
– Jeg reiste alene(!) med fly ned til Hamburg. Der ble jeg hentet av en representant for mitt tyske plateselskap som plasserte meg i selskap med den danske popstjernen Gitte Henning som var megastjerne i Tyskland på den tiden. En stor opplevelse!
På kvelden ble jeg invitert til et stort coctail-party hvor alle artistene i TV-programmet deltok. Her ble jeg introdusert for TV-showets produsent, og han lurte på om jeg snakket tysk. Selv om tysk var mitt favorittfag på skolen, og jeg akkurat hadde gått ut med ”S” i karakter, svarte jeg beskjedent ”Ein bisschen” (litt). Det skulle jeg absolutt ikke skulle gjort. Produsenten skjelte meg ut, og mente at dersom jeg bare snakket ”ein bisschen” tysk, så hadde jeg ikke noe i Tyskland å gjøre!
Hanne under Tysklandslanseringen, her sammen med programleder for TV-showet og to andre tyske stjerner.
– Bedre skulle det ikke bli under selve TV-opptaket. Alt skulle filmes mot en såkalt ”bluescreen” hvor tv-bakgrunnen kun vises i fjernsynet. Vi artister skulle opptre på en tom scene med en blå bakgrunn og bevege oss “to skritt frem og ett tilbake” ut fra den samme tyske produsents rasende kommandoer over høytaleren. Der og da fikk jeg totalt blackout på tysken, og takker i dag plateselskapsrepresentanten som til slutt kom ilende til og fikk oversatt for meg og sørget for at TV-opptaket til slutt kom i boks.
FINALEN I DUBLIN
Den internasjonale finalen i Dublin ble en fantastisk reise for Hanne, og begynnelsen på et eviglangt kjærlighetsforhold til landet. Den norske delegasjonen bestod av Sverre Christoffersen fra NRK, Arne Bendiksen, Hanne og moren Solveig.
Under finale-uken møtte hun de andre lands Grand Prix-representanter, men spesielt Sveriges ”Family Four” med bl.a. Marie Bergman falt pladask for Hanne og nærmest adopterte ungjenta fra Haugesund. Det ble et friskt møte med verden utenfor Haugesund, hvor hun bl.a. fikk oppleve en demonstrasjon i gaten utenfor hotellet der en organisasjon demonstrerte for retten til å bruke preventiver.
Den nye kjolen var hvit, med grønne og blå blomster som var designet av Tull Engø.
– Kjolen jeg bar under finalen i Dublin var virkelig en eventyrkjole. Det var Tull Engø, legendarisk kostymedesigner som stod bak. I tillegg ga kostyme-
avdelingen i NRK meg en parasoll slik at jeg skulle ha noe å holde hendene i. Dette fordi jeg ikke skulle holde mikrofonen som i den norske finalen, men bruke stativholdt mikrofon.
Koreografien med parasollen ble laget i Dublin av den irske koreografen Keogh, og hun sørget for at nummeret ble svært så flott i TV-ruten.
Poengavstemmingen foregikk på en helt annen måte enn slik den blir gjennomført i dag. Hvert land stilte med to dommere, som til alt overmål var innkvartert på samme hotell som artistene. Det ble spekulert mye i om det skjedde bestikkelser mellom artister og dommere, uten at noe ble avdekket.
– De eneste dommerne som ikke bodde på hotellet, var de irske. Derfor så jeg det på som en stor seier at selv om vi til slutt havnet på en 17. plass så fikk vi full pott fra Irland, sier Hanne.
“Lykken er” gikk øyeblikkelig inn på de norske hitlistene etter Grand Prix-seieren
STJERNESHOW MED ØYSTEIN SUNDE
Rett etter finalen i Dublin, ble Hanne smittet av kyssesyken og ble sengeliggende i nesten en måned. Derfor ble planlagte utenlandsfremstøt i kjølevannet av Grand Prix-deltagelsen droppet. Hun fikk ikke heller lov av legen til å delta i gymtimene i ett år pga. sykdommen.
Men legen sa ingenting om forbud mot å opptre, så etter en måneds tid deltok hun i turnéen ”Sommerens Stjerneshow” sammen med Øystein Sunde, Ivar Medaas, magikeren Tore Torell og backingbandet Kjell Vidars.
Ivar Medaas, Hanne Krogh og Øystein Sunde turnerte sammen i “Sommerens stjerneshow” i 1971
– Det ble en sommer jeg aldri glemmer, forteller Hanne. Øystein Sunde elsket å gjøre ”practical jokes” på meg. Under en av konsertene hvor jeg sang ”Lukk opp min dør”, så jeg at publikum lo hver gang jeg kom til sangtittelen i melodien. Jeg skjønte ingenting og sang videre. Men mot slutten snudde jeg meg og oppdaget at en smilende Sunde stod og åpnet og lukket døren midt på scenen, noe han hadde gjort gjennom hele sangen…
– Jeg satt dessuten på i bilen til Øystein, og kappkjøring på smale veier mot Tore Torell som kjørte en av de andre bilene var noe som hørte til hverdagen. Jeg kan vel i ettertid si at jeg aldri noen gang har vært så livredd i bil som sommeren 1971!
Men under turneen møtte hun en som senere skulle bety svært mye for hennes karriere.
– Jeg fikk en veldig god venn i bassisten i Kjell Vidars, nemlig Ole Vidar Lien. Han var den som til syvende og sist fikk meg tilbake i bransjen og stod bak alle soloplatene mine etter comebacket i 1978. I han fant jeg en utrolig god venn og rådgiver. Det var nok det viktigste som skjedde meg i 1971, avslutter Hanne.
Tekst: Knut Webmaster
Hanne på scenen under «Sommerens stjerneshow 1971». Bak står bassisten Ole Vidar Lien.
I 2006 sang Hanne “Lykken er” på Rådhusplassen i Oslo under “Eurovision Memory Lane”
