Fra «Nærbilde» 1980

Finsk-svenske Tove Jansson – kjent for sine eventyr fra Mummidalen – skrev opprinnelig teksten til Erna Tauros melodi ”Høstvisa”. En av de sangene jeg er aller mest glad i. Mulig jeg var for ung til å forstå dybden i disse ordene da jeg skrev min norske oversettelse som 23-åring.
Mange syntes det.
Ikke jeg.
Nå er jeg imidlertid helt sikkert voksen nok til å synge ”Høstvise”. Og jeg gjør det med like stor glede hver gang.

Ole Vidar Lien var den som overtalte meg til å spille inn denne sangen på slutten av 70-tallet – og siden produserte singelen. Hadde han ikke gjort det, er det uvisst om jeg ville vært en del av musikkbransjen i dag. Da fikk jeg tilbake lysten til å synge.

«HØSTVISE»
(Erna Tauro/Tove Jansson – til norsk ved Hanne Krogh)

Veien hjem var mørk og lang, og ingen har jeg møtt.
Nå blir kveldene kjølige og sene.
Kom hit og trøst meg litt, for nå er jeg ganske trøtt
og med ett så forferdelig alene.
Jeg merket aldri før at mørket var så stort.
Går og tenker på alt det man burde.
Det er så mange ting som jeg skulle sagt og gjort,
men det ble så veldig lite jeg gjorde.

Skynd deg nå, elskede.
Skynd deg å elske.
Dagene mørkner minutt for minutt.
Tenn våre lys. Det nærmer seg natten.
og snart er en blomstrende sommer slutt.

Jeg leter etter noe som vi kanskje glemte helt,
men som du kunne hjelpe meg å finne.
En sommer går forbi. Den er alltid like kort.
Den er drømmen om det vi kunne vinne.
Men du vil kanskje komme før skumringen blir blå
og før engene står tørre og tomme.
Kanskje finner vi hverandre. Kanskje du og jeg kan få
se det blomstre før dagen er omme.

Skynd deg nå, elskede…

Nå blåser stormen ute og stenger sommerens dør.
Det er for sent til å danse og leke.
Jeg elsker kanskje mindre enn det jeg gjorde før,
men mer enn du noen gang får vite.
Nå ser vi fyr som blinker på høstens lange kyst.
Hører bølgene slå imot stranden.
Ett eneste er viktig, og det er hjertets lyst
og at vi får være sammen med hverandre.

Skynd deg nå, elskede…