Fra “Vestavind” 1998

FLØYTENE SPILLER
(Kyrre Fritzner/Hanne Krogh)

Lørdag formiddag i Haraldsgata
Kjente ansikt hele stripa ned.
Det er herlig, men du kommer ikke fra at
av og til så lengter du et annet sted.
Til en by hvor pubens vegger
har bilder av poeter.
Der gatemusikanten
også deklamerer dikt.
Gågata er ikke mange meter,
men det gir pusterom å komme dit.
Til Dublins hjerte, gata Grafton Street.

der
fløytene spiller på gatehjørnet –
en flørtende, feiende, fengende reel –
og flammen i sjelen din våker fra glørne,
og fjerner en hemmende tvil
på om det er sånn man kan oppføre seg,
men endelig går det opp for deg
at du er langt borte fra småborger-klørne,
og det du vil er å få lov å til å tørne
inn i en fengende reel.

Heldigvis, du finner stol på Bewley’s.
Du puster ut – mens kaffen smaker godt.
Tenker hjemover, om kanskje det er mulig
å gjøre Haraldsgata like flott.
Musikk har vi i hvert fall.
Den har byens gutter laget.
Og Falkeids bilde kan vi henge opp –
like bra som Yeats’.
To vikingbyer med det samme draget
av håp og trass og sanger mot alt leit.
Selv vind og regnvær ville kjennes greit

om
fløytene spiller på gatehjørnet –
en flørtende, feiende, fengende reel –
og flammen i sjelen din våker fra glørne,
og fjerner en hemmende tvil
på om det er sånn man kan oppføre seg,
men endelig går det opp for deg
at du er langt borte fra småborger-klørne,
og det du vil er å få lov å til å tørne
inn i en fengende reel.