«Alene»
Utgitt 22. mai 1982
Etter to LP-plater på EMI-etiketten var Hanne tilbake hos Arne Bendiksens selskap ved sin tredje LP-innspilling. Ole Vidar Lien hadde vært den som bidro til å få henne tilbake i rampelyset igjen, ikke minst med at han ba henne spille inn ”Høstvise” i 1980. Så da Lien ble ansatt som norsksjef hos Bendiksen fulgte også Hanne etter.
Hanne diskuterer nye låter med Ole Vidar Lien i Arne Bendiksen Records AS. Foto: Det Nye
Den nye platen fikk tittelen ”Alene”, etter en nyskrevet sang av Svein Gundersen og Philip A. Kruse.
”Alene” ble en gjennomarbeidet plate som i likhet med ”Nærbilde” inneholdt sanger som skulle følge Hanne videre i karrieren. Plateselskapet hadde i forkant mest tro på en nyskrevet låt av Zoo-vokalisten Ketil Stokkan, ”Alene og litt romantiker”, men det skulle vise seg at Hannes innspilling av den belgiske ”´T Kleine Café Aan De Haven” ble eviggrønn i Norge under tittelen ”Levende lys”, med Dag Frølands glitrende norske tekst. Som Hanne selv sa til VG ”Årsaken til at jeg tok den med på min LP var at den er noe av det vakreste jeg har hørt”.
Ved lanseringen av sin nye LP i 1982
Fra Sverige hentet hun ”Om du engang kommer fram til Samarkand” og T. Bergmans vise om det forgjettede land ble også manges favoritt.
Philip A. Kruse laget en norsk versjon av Evert Taubes ”Nocturne”, mens Hanne selv sto for oversettelsen av Olle Adolphsons ”Råd til deg og meg”.
I årets internasjonale finale av Melodi Grand Prix gikk Vest-Tyskland overlegent til topps med ”Ein bisschen Frieden”, sunget av Nicole. Den tyske 16-åringen spilte selv inn versjoner av vinnermelodien på forskjellige språk som ble gitt ut i de respektive land. Den norske retten fikk Hanne, og spilte inn ”Litt mer frihet” som ble enormt populær og fikk mye radiospilling sommeren 1982.
Hanne ble kåret til Årets kvinnelige artist under en avstemming i Dagbladet. Her fra prisutdelingen i Konserthuset i Oslo. Hanne er nr. 3 fra høyre
Representanter fra tysk platebransje falt pladask for ”Jeg er glad i deg”, og det ble lagt planer om å lansere Hanne i Tyskland med nettopp denne som singel. Men utlandet fristet ikke nok til at Hanne ville ofre all den tid og energi som følger med en slik satsing. Hun konsentrerte seg om hjemmemarkedet, og fikk maksimal uttelling under første uken av 1983. Da ble tittelsporet ”Alene” testet på Norsktoppen og gikk rett til topps. Dette ble også Svein Gundersens første av mange seire på Norsktoppen.
I tillegg ble hun kåret til årets kvinnelige artist av Dagbladet. Platen ble bestselgende i sin genre her til lands og hun fikk utdelt sølvplaten for 25.000 solgte! Ikke rart at ukepressen slo til og kalte det for ”Hannes drømmeuke”.
Se & Hørs første forside i 1983
Også Kjell Bækkelund i sin VG-spalte «Tramp i klaveret» var imponert over «Alene»-platen. Han skrev følgende:
«Hun har gode, vokale ressurser, Hanne Krogh. Og hun vet å utnytte dem. Hun har artistisk sang og – ikke minst – sans for å variere uttrykket. Det er en stemning – som sikkert har appell til våre ungdomssinn. Det er heller ikke her snakk om det store, åndelige budskap (skjønt sangen om det levende lys til Europa pris er av høyeste kvalitet) – her er snakk om en ungdommelig sårhet og tendens til opposisjon mot foreldre. Alt «pakket» inn i beste musikalske arrangement. Ja Hanne – dette er en plate som også gleder en noe tilårskommen spaltist…»
Sønnen Sverre var i sitt første år under innspillingen av ”Alene” og Hanne var ansatt som produksjonsassistent i NRK, men dette var ingen hindring for at hun i løpet av de neste to årene skulle gi ut ikke mindre enn fire LP-plater; «Alene», «Nordens vakreste», «Under samme sol» og «Julens vakreste».
Med tanke på all jobb som følger med en LP-utgivelse; TV-opptredener, pressekonferanser, konsert-spillinger, intervjuer, møte med publikum osv. kan man lure på hvorfor hun valgte nettopp denne veien. Til det svarte hun ukebladet ”Det Nye” i 1982 følgende:
– Det falt meg aldri inn IKKE å gjøre det!”
