Fra «Hanne Krogh» 1978

COPACABANA
(B. Manilow/B. Sussmann/L. Mjøen)

Hun så ham komme
Han virket ensom
Hans øyne søkte horisonten
– der hvor himmel møter hav
Man kunne merke
Han var en fremmed
Han stanset vaktsom som et dyr
– da hun vinket, ba om fyr
Hun snakket om seg selv
En bar på et hotell
Ble det stedet der to unge møttes
Dagen ble til kveld

På Copa
Copacabana
Skueplass for mangt et drama
Copa
Copacabana
Med fortid og penger
Så varer du lenger
På Copa
– der ingen spør

Og lykken smiler
Han prøver glemme
Men hun har sett ham gråte
Stille når han sitter for seg selv
Hun sprø ham aldri
Om hva som hendte
Og hva som tvang ham til å dra
– så hastig hjemmefra
Han har vel hatt suksess
– det kan jo alle se
Og med så velbeslåtte turister
Er man svært diskret

På Copa
Copacabana
Skueplass for mangt et drama
Copa
Copacabana
Med fortid og penger
Så varer du lenger
På Copa
– der ingen spør

Se havet glitre
Kjenn solen brenne
I sanden kan du finne fotspor
Etter mange menn på flukt
En kom dit ensom
En kom blant mange
Men med de samme grå motiv
For sitt hvileløse liv
Ja, du kan se dem her
De anonymes hær
Og tankefullt ser de at solen
Går ned blant palmetrær

På Copa
Copacabana
Skueplass for mangt et drama
Copa
Copacabana
Med fortid og penger
Så varer du lenger
På Copa
– der ingen spør