Fra «Hanne» 1989

BERGET DET BLÅ
(Håkon Iversen/Stig Nilsson)

I berget det blå
Ville han være
Han dyrket sin kjære
Og ga henne alt
Da hvisket hun stille:
Jeg savner din varme
For i berget det blå
Er det alltid så kaldt

Berget det blå
Var bare vakkert utenpå
Berget det blå
Det skjulte hennes lengsel
Berget det blå
Han kalte det et drømmeslott
Berget det blå
Hun kalte det et fengsel

I berget det blå
Elsket han henne
Men uten å kjenne
De kjærtegn hun ga
Da ropte hun til han:
La skattene ligge
Her i berget det blå
Vi må dra herifra!

(for)
Berget det blå
Ble aldri det hun håpet på
Berget det blå
Hun fylte det med lengsel
Berget det blå
Han sa det var et drømmeslott
Berget det blå
Hun sa det var et fengsel

Så kom en askeladd til slutt
Og viste henne veien ut

Berget det blå
Er over alle blåner nå
Berget det blå
Der lever du i lengsel
Berget det blå
For deg var det et drømmeslott
Berget det blå
For meg var det et fengsel