Fra «Vestavind» 1998

Denne teksten brukte jeg utrolig lang tid på å skrive. Jeg kan ikke så mye om idyll. Men etter å ha kjent godt etter – lenge – klarte jeg å hente ut mine innerste ønsker for en sommerdag. Det snodige er at da jeg noen år senere for første gang kom til Røvær, et samfunn rett ut i havgapet vest for Haugesund, fant jeg min tenkte drømmeøy. Da jeg gikk over øya den nydelige sommerdagen, kunne jeg følge min egen tekst vers for vers. Som å komme hjem til barndomsriket. Fra den dagen er ”Sommerdrøm” tilegnet Røvær. Og jeg er blitt en stolt ambassadør for dette vakre, sterke øysamfunnet. Men først og fremst er dette en sang om en perfekt sommerdag – og om kjærligheten.

«SOMMERDRØM»
(David Mallet – Norsk tekst ved Hanne Krogh)

Lyng og hav og vestavind
Er i sommerdrømmen min
Og en grusvei gjennom kløver
Solen varmer, og det støver

Og sommerdager er så lange
At selve lykken lar seg fange
Inn i kropp og sjel og sinn

Gamle gjerder – sten på sten
Og en nyperosegren
Måker skriker ute ved fyret
Her er jeg i eventyret

Det lukter tang og solvarm tjære
Jeg nyter det å bare være
Helt til skumring siver inn
I sommerdrømmen min

Nå går solen ned i havet
Og forandrer rom og sted
Vinden hvisker om en gave
At det store snart vil skje

Og foran solnedgangen ser jeg
Han som skal dele drømmen med meg
I en båt som kommer inn
I sommerdrømmen min

Lyng og hav og vestavind
Er i sommerdrømmen min
Solen varmer, og det støver
Fra en grusvei gjennom kløver

Og sommerdager er så lange
At selve lykken lar seg fange
Inn i kropp og sjel og sinn
I sommerdrømmen min