-Noe av det fineste jeg har vært med på noen gang
-Et minne for livet. Et svært godt minne! Å høre dem synge mine sanger er som om de viser meg nye sider ved mine egne barn, skriver Hanne Krogh om dagen i TV-programmet “Hver gang vi møtes” der de andre deltagende artistene fremførte sine egne versjoner av hennes kjente sanger. Hun roser programidéen “der vi artister kan få gjøre det vi egentlig holder på med, ikke bare klatre i fjell eller lage mat eller hoppe hinder…”
Lørdag 27. februar var det Hannes tur til å sitte øverst ved bordet i låven, og det ble en følelsesmessig kveld med sterke historier og spennende låtvalg fra henns låtkatalog.
Agnete Saba sang “Ikke gi deg, jente” (Level Up, Girls)
VG s anmelder Marius Asp skriver bl.a. “Agnete har oversatt teksten til engelsk, dreid låten i en distinkt dansepunkt retning og fremfører den med upåklagelig tøff i trynet-energi og attityd”.
Dagbladets anmelder Torgrim Øyre skriver bl.a. “Her lykkes Agnete på alle fronter. Hun forandrer «Ikke gi deg, jente» – opprinnelig skrevet om Hannes bestemor – til et girl power-anthem i heftig dansepunk-drakt.”
Arne Hurlen sang “Vakker når du sover”:
VG skriver bl.a. “Hurlen har lagt til bittelitt mer bandtyngde i uttrykket… Han synger riktignok med en intensitet som gir låten ny dimensjon”.
Dagbladet skriver bl.a. “Det låter fint, men kjennes ikke ordentlig i ryggmargen før han drar på i refrengene. Da kommer den velkjente signaturen hans endelig til sin rett. “
Hkeem sang “Lykken er”:
VG skriver bl.a. “I hans tapning av låten er det boblende, vestafrikansk gitarmusikk som utgjør motoren i det nesten vektløse uttrykket. “Jeg vil bli som Hanne Krogh”, synger Hkeem sedvanlig silkemykt…”
Dagbladet skriver bl.a. “Her kommer Hkeem susende inn fra siden på sky av karibiske rytmer og florlett godstemning. Som vanlig har han justert litt på teksten sånn at det passer hans eget liv og leven. Det gir tolkningen ekstra snert”
Stian Thorbjørnsen sang “Fløytene spiller” (Skal aldri svikte bøgda mi):
VG skriver bl.a. “Etter å ha tatovert navnetrekket hennes på skuldra, går Staysman fornuftig nok for et av Hanne Kroghs “løsere” øyeblikk, “Fløytene spiller”. Og han stiller med forsterkninger i form av åndelig inspirator og Landeveiens Helter-makker Rune Rudberg.”
Dagbladet skriver bl.a. “Stian Staysman har servert oss blanda drops gjennom sesongen. Mest av alt har det vært gøyalt å se hele spekteret av Stian, som når sant skal sies, har mer å by på enn den begrensede artisten noen kanskje har mistenkt han for å være”.
Trygve Skaug sang: “Waiting for the Morning” (Om en liten stund så er det morgen):
VG skriver bl.a.: “Waiting for the Morning” er en av de store Bobbysocks-låtene. Trygve Skaug gjør den så liten han kan, oversetter til norsk og betoner de trøstende aspektene ved teksten”.
Dagbladet skriver bl.a. “Waiting for the Morning» er kanskje en av de fineste låtene Hanne Krogh har lånt stemmen sin til. Trygve Skaug gjør absolutt ikke skam på verket, han heller. Tradisjonen tro oversatt til norsk, tradisjonen tro også fremført med hans karakteristiske ro og inderlighet”
Maria Mena sang: “Når en skumring blir blå”:
VG skriver bl.a. “Her er det plenty med muligheter for drama og patos. Og selv om hun saktens utnytter dem, er det mest imponerende ved versjonen hennes dynamikken hun synger den med… Kveldens prestasjon.
Dagbladet skriver bl.a. “Det er mollstemt, inderlig og intenst som alltid når Mena har mikrofonen. Arrangementsmessig er det ganske nedstrippet til henne å være. Ingenting galt med det ene eller det andre. I dette tilfellet kler det nakne kompet låten godt”.
-Dette er bare noe av det fineste jeg har vært med på noen gang, sa en rørt Hanne etter at dagen var over.
Foto: Vegard Breie / TV2
LINK TIL VGs anmeldelser
LINK TIL DAGBLADETs anmeldelser
