Fra «Ta meg til havet» 1992

Jeg hadde i mange år vært en stor fan av musikken til Pat Alger, og da Bettan og jeg var i Statene for å lage et TV-program i 87/88 fikk vi muligheten til å intervjue Phil Everly fra ”The Everly Brothers”. Jeg fikk et innfall og spurte Phil om han tilfeldigvis kjente Alger, og Phil svarte: ”Yes, he is a very good friend of mine”. Snakk om lykketreff! Jeg fikk hans telefonnummer og la igjen følgende beskjed på svareren hans: ”Hei, jeg er en norsk sanger som synes du lager så flotte melodier. Kan du ikke lage en for meg?” Antagelig ble han så sjokkert over dette, at han bestemte seg for at ”hun der må jeg gjøre noe for”. Så da jeg kom hjem til Norge lå det en kassett i posten til meg med sanger fra Pat Alger.

Jeg jobbet lenge med å finne en god oversettelse på ”Once in a very blue moon” og fant til slutt ut at det blåeste vemod vi har i det norske språket, er skumringen. Og derfor ble denne teksten slik.

EN LITEN FUNFACT: Det er Bugge Wesseltoft som spiller piano på denne innspillingen, og Øyvind Staveland (Vamp) som spiller fløyte.

«NÅR EN SKUMRING BLIR BLÅ»
(Pat Alger/Eugene Levine/Hanne Krogh)

Jeg fant brevet ditt i posten i dag.
Du ville vite om jeg har det bra,
og om jeg savner deg.
Vel, du vet hva du sa:

I blant
kan en skumring bli blå
I blant
kan en skumring bli blå
Iblant
kan en skumring bli blå,
og jeg kjenner det skumrer snart nå.

Du trenger ikke si at du vil være min venn,
og føle du må hjelpe meg på bena igjen.
For jeg savner deg sjelden
om dagene, men

I blant
kan en skumring bli blå
I blant
kan en skumring bli blå
I blant
kan en skumring bli blå,
og jeg kjenner det skumrer snart nå.

Når en blå natt skinner,
husker jeg hva du gjorde med meg.
Når en blå natt skinner,
si meg, skinner den óg på deg?

Ble du ikke såret da vi snublet og falt?
Eller var det bare jeg som hadde vondt overalt?
Vær så snill å si meg
om du syns det er kaldt.

I blant
kan en skumring bli blå
I blant
kan en skumring bli blå
I blant
kan en skumring bli blå
og jeg kjenner det skumrer snart nå.