Fra «Nordens vakreste» 1982

DEN FØRSTE GANG JEG SÅ DEG
[Birger Sjøberg]

Den første gang jeg så deg, det var en sommerdag
En formiddag – mens solen lyste klart
Og alle engens blomster av mange hundre slag
De sto der duvende, som par ved par
Og vinden strøk så kjærlig frem og nedenfor på stranden
Der smøg en bølge kjærlig borttil steinen nedi sanden
Den første gang jeg så deg, det var en sommerdag
Da vinden ømt fikk kysse deg på pannen

Den første gang jeg så deg, da smilte sommerskyen
Så blendende som svanen i sitt skrud
Det hørtes fjernt fra skogen, fra skogens grønne bryn
Et jubelkor der fuglene sto brud
Det lød en sang mot himmelen, og svar fløy over stranden
Det var den lille lerken grå som tittet ned fra granen
Den første gang jeg så deg, da smilte sommerskyen
Mens vinden ømt fikk kysse deg på pannen

Og derfor når jeg ser deg en frossen vinterdag
Når engen ligger glitrende og kald
Da høres sommerens vinder og lerkens friske slag
Og bølgene som slår sin glade trall
Det føles som en junidag med sol fra himmelranden
Med blåveis og forglem-meg-ei og liljer langs med stranden
Den milde solen skinner og minner om en dag
Da vinden ømt fikk kysse deg på pannen