Fra «Vestavind» 1998
Cd-en ”Vestavind” omhandler det å lengte ut og det å lengte hjem – og hvordan barndommen og det første hjemstedet ditt preger senere opplevelser i livet. Jeg hadde bestemt meg for å inkludere noen allerede eksisterende sanger fra Nordsjøbassenget på dette albumet, og derfor tok jeg med meg skotske Dougie MacLeans sang om ”Caledonia”, da jeg reiste bort for å skrive nye tekster. Denne sangen er utrolig vakker, men likevel ganske ukjent i Norge. Dessuten er den keltiske arven, som jeg også nevner innenfor dette konseptet, ikke bare levende i Irland. Den er svært viktig blant annet i Skottland.
Teksten kom til meg med én gang – uten å måtte kjempes frem. Og ”Haugalandet” er én av de sangene jeg får aller flest oppfordringer om å synge.
En av de minneverdige opplevelsene jeg har hatt med ”Haugalandet”, var da jeg sang den i Haugesund Rådhus under kongemiddagen i 2004. For aller første gang – i moderne tid – spiste en konge middag i Sildabyen, og jeg var glad for å kunne beskrive min kjærlighet til denne delen av Norge for kong Harald og dronning Sonja. Kjærligheten til Haugalandet; ”stedet hjertet mitt er fra”.
«HAUGALANDET»
(Dough MacLean/Hanne Krogh)
Jeg aner ikke hva som skjer med meg,
men noe viktig har forandret seg.
I det siste har jeg følt at jeg
er et annet sted.
Jeg har sunget gamle sanger, og de har
minnet meg om det som var.
Om hvem jeg er og hvor jeg kom fra.
Fått meg til å se.
Har jeg noen gang fortalt deg
at i alt jeg gjorde, var du med?
Haugaland, jeg hører stemmen din,
og nå kommer jeg hjem.
Men hvis du synes jeg er fremmed,
er det ingen steder jeg kan dra.
For Haugalandet
er stedet hjertet mitt er fra.
Jeg har seilt i stormer uten å forlise.
Bevist for alle det vi må bevise.
Mistet venner det var rett å miste.
Men noen kom for å bli.
Jeg har lekt med kjærlighet – for så å stikke.
Stjålet drømmer, ja, jeg nekter ikke.
Jeg har kjørt meg hardt, hørt klokken tikke:
Livet flyr forbi.
Har jeg noen gang fortalt deg
at i alt jeg gjorde, var du med?
Haugaland, jeg hører stemmen din,
og nå kommer jeg hjem.
Men hvis du synes jeg er fremmed,
er det ingen steder jeg kan dra.
For Haugalandet
er stedet hjertet mitt er fra.
Jeg har våknet her for siste gangen;
i et ensomt rom med den tomme klangen
av ingenting. Den varme flammen
sluknet nå i stad.
Men jeg kjenner klart hvor veien går,
og jeg vet hva jeg gjør i morgen.
Når kinn er kysset, farvel er sagt,
vil jeg reise herifra.
Har jeg noen gang fortalt deg
at i alt jeg gjorde, var du med?
Haugaland, jeg hører stemmen din,
og nå kommer jeg hjem.
Men hvis du synes jeg er fremmed,
er det ingen steder jeg kan dra.
For Haugalandet
er stedet hjertet mitt er fra.
